Fornøyelsesfjellet Fløyen

Om du ikke finner noe gøy å gjøre på byfjellet i Bergen, så er kanskje interessefeltet ditt snevrere enn hos den gjennomsnittlige nordmann, for her er det litt av hvert!

_{Tekst: Josefine Spiro}

Fløyen, eller Fløyfjellet som det egentlig heter, er – med sine 320 meter og den 105 år gamle Fløibanen som skysser alle slags folk opp og ned byfjellet i Bergen – blant Norges eldste og mest populære turistattraksjoner. Det ligger midt i Bergen by – en by som jeg har besøkt mange ganger. Likevel har jeg aldri rotet meg til å ta den verdenskjente kabelbanen før nå. Det var ikke verd det bare for å se på utsikten, tenkte jeg, for vakre utsikter har vi nok av i dette landet.

På toppen av Fløibanen innser jeg raskt én ting.

Jeg tok feil.

Fløyen er ikke bare utsikt og kabelbane på skinner. Den er kafeer, kunst, lekeplass, gratis kanoutlån, bading, sykling, truger, tretopphytte, tuftepark, lesekiosk, geiter, sopp-plukking og en stor mengde turmuligheter med mange ulike utsiktsplatå.

Hvordan kan jeg ha unngått å få med meg alt dette? Sikkert fordi jeg ikke har fulgt med i tiden.

Men det har Anita Nybø. Etter at hun ble administrerende direktør for Fløibanen AS i 2015 – og den gang handlet faktisk Fløyen mest om utsikt – har attraksjonene dukket opp én etter én. Det har lønnet seg: I løpet av de siste åtte årene har selskapet gått fra en omsetning på 49 millioner kroner i 2015 til 130 millioner i 2019.

Anita møter meg med et bredt smil utenfor Fløistuen butikk & kafé, noen få meter fra endestasjonen til Fløibanen. Turen opp tok fem minutter uten stopp fordi jeg tok en direktebane. Hadde jeg derimot valgt en hel- eller halv-tur, hadde kabelvognene stoppet på fire mellomstasjoner. Det bor nemlig mye folk oppover i lia, og for de fleste av dem er Fløibanen avgjørende for at de kommer seg til og fra arbeid, skole og barnehage.

– Hadde du tatt åtte- eller halv ni-banen om morgenen, så hadde du nok møtt på massevis av barn. Det er to barnehager her oppe, og de har vært her helt siden 70-tallet, opplyser Anita.

Høstsola skinner, så vi kjøper med oss et par kaffekopper og setter oss på hver vår saueskinnsfell ved et bord på uteserveringen til kafeen. Her begynner Anita å fortelle om Fløibanens historie. Hun starter med slutten.

– 1. april 2022 åpnet vi igjen etter å ha oppgradert fra 4. til 5. generasjon Fløibane. De nye vognene er 4,5 meter lengre enn de forrige og har plass til cirka 120 passasjerer.

En slik oppgradering var nok lurt, for i 2019 – altså før koronapandemi og nedstenging – solgte Fløibanen om lag to millioner billetter. Over 400.000 av disse ble omsatt i juli måned og skyldtes hovedsakelig turisme.

Startet som et folkehelsetiltak

Men det var ikke først og fremst økt turisme som var drivkraften bak ideen om å bygge en transportbane til Fløyen – en idé som ble lansert av bergenseren John Lund allerede i 1885.

Fokuset var folkehelse. Målet var at Fløibanen skulle gi fastboende og tilreisende i Bergen tilgang på «Guds frie natur».

Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av at «taugbanen» skulle være elektrisk. Dessverre ble det raskt skrinlagt på grunn av manglende kapital, men ideen ble gjenopptatt i 1907, og innen april 1912, hadde forente krefter gått inn for å anlegge en bane opp til Fløyen. Blant disse kreftene var østlendingen og bryggerimannen, Waldemar Stoud Platou, sjefen for Turistforeningen for Bergen By og Stift.

– Han med flere i Bergen, som alle hadde over gjennomsnittlig god økonomi, hadde vært i Sveits og funnet en funikulare. En slik ville de bygge, forteller Nybø.

På grunn av første verdenskrig og vareknapphet – og fordi bergenserne hadde vanskelig for å bli enige om hvor traseen skulle gå – tok byggeprosessen lang tid, men den 15. januar 1918 kunne Fløibanen endelig kjøre sine første passasjerer til toppen av byfjellet.

(Historien fortsetter under annonsen)

I umiddelbar nærhet til Fløibanen finner vi Trollparken med «trollkunst» i tre. Akkurat den attraksjonen har vært her i minst ti år.

– Men trollene tåler ikke å stå lenge ute ettersom de er laget av tre. Derfor har vi nylig fått inn noen figurer til. Nå har vi ikke lenger bare troll, men også en gris, smiler Anita.

– Men det trollet …, fortsetter hun, og peker på en stor skulptur ved siden av lekeplassen (som forresten er kåret til Bergens beste) midt mellom Fløibanen og Fløirestauranten; – …er noe av det mest fotograferte her oppe. Han ser litt pjuskete ut nå, men for 4-5 år siden var han på «spabehandling» i Trondheim i over en måned, og da kom han tilbake nymalt og fin, med hår og det hele. Det varte i ei uke, og så hadde noen revet av ham håret. Men han er fortsatt veldig populær.

Andre populære attraksjoner på toppen av Fløibanen er Tufteparken rett bak Fløistuen kafé og den lille telefonkiosken ved siden av uteserveringen. Ja, du leste riktig: Rett ved siden av oss står det faktisk en gammel, rød telefonkiosk. Den har vært fredet siden 2007 da Riksantikvaren og Telenor inngikk avtale om å bevare 100 av de siste 420 røde telefonkioskene i Norge. I dag fungerer de som små «lesekiosker».

– Denne er veldig populær. Konseptet går ut på at du henter med deg én bok og legger igjen en annen, men det er ikke så mange som gidder å drasse med seg bøker opp hit, så her forsvinner alle bøkene på ei uke, forteller Anita.

Egentlig er det bibliotekene som han ansvar for å fylle lesekioskene, men ettersom de forsvinner så fort har de ansatte tatt saken i egne hender:

– Vi har begynt å ta med bøker vi har lest ut og ikke kommer til å ta fram igjen. Nå har vi akkurat fylt opp kiosken på nytt.

Jeg har selvfølgelig tenkt gå meg en tur, og Anita tilbyr seg å følge meg et lite stykke på veien. Vi passerer kjendistrollet og Bergens beste lekeplass, før vi fortsetter videre ned til «Konglen»; en tretopphytte med plass til opptil to voksne og to barn under ti år.

– Det var et «koronaprosjekt». Vi har alltid drømt om å bygge en tretopphytte her oppe, men fordi vi bare eier det du ser av tomt rundt her, mens Bergen kommune eier resten av Fløyen, kunne vi ikke henge hytta på det mest spektakulære stedet, forteller hun.

 – Men da Covid kom, hadde vi behov for å sysselsette litt folk, slik at ikke alle forsvant fra oss (de fleste ansatte ble leid ut til andre bedrifter under pandemien, red.anm.). Da fikk vi prosjektmidler fra Innovasjon Norge til å bygge Kongla, forteller Anita.

Til tross for at tretopphytta ikke har den mest spektakulære utsikten fra Fløyen, er den i skrivende stund det eneste «hotellet» i Bergen by med hundre prosent belegg i tre måneder i strekk i 2022.

Vi fortsetter spaserturen på en tilrettelagt tursti med nydelig utsikt utover byen. Dette er én av fem turer rundt Fløibanens øvre stasjon som også er egnet for rullestolbrukere.

Vi har bare gått i noen minutter da vi får øye på ti kasjmirgeiter, alle med horn, mellom trærne like ved turstien. Anita lokker på dem med muntre rop, og de sosiale dyrene kommer oss ivrig i møte. De vil ha kos.

– Kasjmirgeiter er veldig store i forhold til vanlige garsgeiter, men disse er bare to år gamle og er ikke fullvoksne enda, sier Fløibanen-direktøren.

Enda godt de er tamme.

Anita har et ærend, så jeg takker for samværet og fortsetter bortover stien på egen hånd. Snart deler den seg, og når det skjer, kan jeg velge om jeg vil gå til venstre mot et lite, idyllisk skogsvann; «Skomakerdiket» og den helt nye kafeen «Skomakerstuen», eller om jeg vil fortsette nedover mot turløypene til høyre. Jeg velger det siste først og går en forfriskende tur i terrenget, før jeg snur og tar runden rundt vannet. På veien møter jeg en dame som plukker ville sopp.

Her på Skomakerdiket tilbyr Fløibanen gratis kanopadling og sup-utleie om sommeren. En kan også leie sykkel og ta seg en tur på de tilrettelagte stiene.

Trugeutleie

Om vinteren er trugetur et godt alternativ. Det spiller ingen rolle om gatene nede i Bergen sentrum er bare, for her oppe på Fløyen er temperaturen stort sett 4-5 grader kaldere, så snøen blir liggende.

Fløibanen har for tiden ti trugepar til utleie som det er mulig å booke. Tilhører du en gruppe og er tidlig ute med bestillingen, tilbyr de ansatte seg til og med å bli med deg på tur!

Derfor er Fløyen så attraktivt

Det er ingen tvil om Anita Nybø og resten av gjengen i Fløibanen AS har jobbet mye med destinasjonsutvikling de siste årene, og at det har vært givende for Bergen by på mer enn én måte. Men det er som Anita sier:

– Du må skape aktivitet som gjør at stedet blir så attraktivt at folk har lyst til å bruke tid der. Og det som er bra for de som bor her vil alltid være bra for de som kommer og besøker oss.

Slik er det på mange måter for Havila Kystruten også. Rederiets samfunnsoppdrag med å frakte folk, varer og post langs norskekysten er viktig og bra for de som bor der. Men jammen er det bra for turistene også!

Du kan lese mer om Fløyen her.