Selv om jeg la meg sent i går kveld etter en lang dag med sightseeing, våkner jeg tidlig og går mot Havila Capella’s Havrand-restaurant. Bare noen få personer er her, og jeg finner et bord ved vinduet. Gårdsdagens regndråper henger fortsatt på de store glassvinduene, og en grå tåke svever over det rolige havet. Her og der, der solen bryter gjennom tåken, stråler gull- og rosafarger over vannet. Utsikten er helt fantastisk, og jeg blir stum av å tenke på at jeg har bodd i Norge hele livet, men aldri opplevd en så magisk scene før.
Når jeg til slutt tar meg tid til menyen, velger jeg en "Grønn frokost." Det er en spesialrett – inkludert i det første av fire regionale menyer skipet vil tilby mens vi seiler oppover kysten. Jeg tenker det vil være lite, og siden jeg er veldig sulten, bestiller jeg også flere andre retter fra standardmenyen.
Den Grønne frokosten viser seg imidlertid å være faktisk tre retter: toast med sopp og stekte tomater; havregryn med melk og bær; og en interessant grønn drikk. Det smaker fantastisk!
Med alle de andre rettene jeg også har bestilt fra standardmenyen, lurer jeg på hvordan jeg skal klare å spise opp alt uten å motarbeide Havila Voyages' mål om å redusere matavfall med i gjennomsnitt 75 gram per gjest. Dette er et stort problem for de store cruise-skipene, men selskapet er nær ved å oppnå dette nesten umulige målet.
Jeg ser frem til dagens utflukt. Jeg har aldri hatt en guidet tur eller sett Trondheim gjennom turistens øyne. Jeg lurer på om det fortsatt vil være overraskelser i vente for meg.
Det tar ikke lang tid å finne ut av det.
Rossana forteller oss at vandreturen kun vil dekke sentrum, siden vi bare har 2 ½ time før skipet vårt seiler videre til neste destinasjon.
Mens vi står på kaien, peker Rossana på Munkholmen, en liten øy i fjorden.
Vi går et par hundre meter videre til en høy statue av den norrøne utforskeren Leiv Eriksson.
Statue av den norrøne utforskeren Leiv Eriksson.
Rossana smiler. “Da jeg flyttet til Norge og lærte at historien om at Christopher Columbus oppdaget Amerika ikke var sann, ble jeg ganske overrasket.
“Det var ikke den italienske Columbus, men derimot nordmannen Leiv Eriksson som var den første europeeren til å oppdage Amerika rundt år 1000,” sier hun. “Han reiste fra havnen i Trondheim på jakt etter eventyr. Han var en venn av (kongen) Olav Tryggvason.”
Så kommer enda en overraskelse: Guiden vår spør om det er noen amerikanere blant oss. En liten gutt med langt, mørkt hår rekker opp hånden. Han, foreldrene hans og den eldre broren er fra Seattle.
Det er en morsom tilfeldighet, svarer guiden, for statuen vi beundrer var en gave fra Leif Erikson Society i Seattle. Den ble gitt til byen Trondheim i 1997, til minne om 1000-årsjubileet for Trondheim og Erikssons reise til Amerika.
En kort avstand unna ligger Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk. Engang et kornlager, er museet en skikkelig øyefanger. Den 3 400 kvadratmeter store bygningen (36 000 kvadratfot) tilbyr en reise gjennom norsk musikk fra 50-tallet til i dag.
Mens vi studerer den ytre fasaden, prydet med bilder av norske musikere gjennom de siste 70 årene, blir vi plutselig omringet av det som ser ut som pirater, prinsesser og monstre i de mest fargerike kostymene man kan forestille seg. Nær meg står et sjødyr fra “Pirates of the Caribbean” og noen med vilt krøllete rødt hår og en matchende slips. Mengden vokser etter hvert som flere og flere karakterer samles ved inngangen til Rockheim. Scenen er festlig.
“Hva skjer?” spør jeg guiden vår.
Rossana er ikke helt sikker, men gjetter at vi er vitne til et Cosplay-samling, en kombinasjon av “kostyme” og “lek.” Det er en hobby for folk som liker å kle seg ut som karakterer fra filmer, spill eller bøker. Mange lager sine egne detaljerte kostymer.
Gruppen vår har beveget seg videre, men nysgjerrigheten min fører meg til å spørre tre av de underholdende karakterene om det stemmer at de er en del av Cosplay. De nikker ja og er glade for at jeg får ta bilde av dem.
Rockheim
Rossana forklarer at fleksibiliteten i det norske arbeidslivet gjør det mulig for folk å benytte seg av de mange utendørs aktivitetene som Bymarka og andre reservater tilbyr.
“De fleste nordmenn kan velge om de vil starte arbeidsdagen tidlig, eller komme til kontoret litt senere,” sier hun.
Av og til er det helt greit å avslutte dagen kl. 15 for en tur i Bymarka. Det spiller ingen rolle om det er sommer eller vinter.
Eieren, Cecilie Christine Schøller, en velstående enke, ønsket å ha et hus som de storslåtte, klassiske bygningene hun kjente fra København. For å oppnå den effekten måtte hun lage kunstige vinduer.
Huset var en del av en konkurranse for å avgjøre hvem i Trondheim som kunne bygge det mest spektakulære huset.
“Jeg liker å beskrive Cecilie Christine Schøller som ‘Kardashian’ i sin tid,” smiler Rossana.
“Cecilie bodde ikke engang i huset. Da det endelig var ferdig, bestemte hun seg for at Trondheim var for provinspregede for henne, så hun flyttet til København. Huset ble gitt til barnebarnet hennes, som til slutt ikke hadde råd til å beholde det. Han solgte det til staten.”
Siden den gang har Stifgården blitt brukt til mange forskjellige formål. Da Norge ble uavhengig i 1905, og den danske prinsen Haakon ble konge av Norge, ble huset gitt til kongefamilien.
Etter en tur inne i Nidarosdomen møter vi guiden vår, som peker på St. Mikael-statue, som står på det nordvestlige tårnet.
Da statuen trengte reparasjon på slutten av 1960-tallet, forteller hun, laget kunstneren om ansiktet slik at det lignet på idolene hans, Bob Dylan.
“Dette var under Vietnamkrigen, og Dylan sang protestsanger mot atomvåpen,” sier Rossana.
Foto: Morten Dreier
Under en av de siste stoppene før vi returnerer til Havila Capella, beundrer vi Gamle Bybro. Den ble først bygget i 1685, etter at 95 % av Trondheim brant (i 1681).
Broen ble gjenoppbygd med sine forseggjorte røde porter i 1861. Ifølge guiden vår er det en av Norges mest fotograferte attraksjoner.
I de siste minuttene får vi med noen flere interessante steder.
For en tur. Så mye som vi har sett, innser jeg at Trondheim har flere overraskelser å avdekke. Jeg ser frem til å komme tilbake.
I morgen venter en helt annen type eventyr. Jeg skal på en guidet RIB-safari til Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm, og deretter til Bodø for å se havørner.
Mer å lese: RIB-eventyret.
Andre utflukter i Trondheim
Du kan lese mer om denne utflukten her.
Trondheim og Nidarosdomen Nordgående
Trondheim har småbysjarm og fargerike, gamle trehus fra 1600-tallet samtidig som byen har moderne idrettsanlegg, utdannings- og forskningsinstitusjoner og et frodig natteliv.
Trondheim og Nidarosdomen Sørgående
Trondheim har småbysjarm og fargerike, gamle trehus fra 1600-tallet samtidig som byen har moderne idrettsanlegg, utdannings- og forskningsinstitusjoner og et frodig natteliv.
Trondheim med veterantrikk
Sett deg på verdens nordligste trikk og reis 8,8 kilometer på smale spor fra sentrum av Trondheim, ut i forstedene og så med buss det siste stykket til Lian.
Bysykling i Trondheim
På bysykling i Trondheim høster du fruktene av Trondheim sitt arbeid for å bli en av de mest sykkelvennlige byene i Norge. Byen har fem kilometer røde sykkelfelt i gatene, og på turen fra Havila Kystruten og langs kaia får du også testet byens nye sykkelbro.