Nordlyset er noe av det vakreste Norge har å by på, og ifølge fysiker og vitenskapsformidler Veronica Danielsen, er Norge også det beste stedet å se nordlyset. Nå har hun gitt ut Norges første moderne bok om det mystiske naturfenomenet.

Mange norske jenter går gjennom en periode med skikkelig hestedilla. Slik var det også for Veronica Danielsen (28) da hun vokste opp. Men i motsetning til det store flertallet innen samme kategori, leste ikke den unge jenta Wendy-bøker eller diskuterte favoritthestens personlighetstrekk med venninnene sine. Hun nileste hesteleksikon.

– Hvis jeg er interessert i noe, så skal det nerdes. Slik har jeg alltid vært.

Uttalelsen kommer ikke som noen overraskelse. Du må tross alt være ganske nerdete for å kunne titulere deg selv som nordlysekspert. 

Veronica Danielsen er forresten ikke bare en fysikknerd. Hun er også vitenskapsformidler, journalist, flammedriller og forfatter. Det siste er en bragd hun har oppnådd helt nylig. Debutboka «Nordlyset – Aurora Borealis, menneskene, mytene og vitenskapen» lansertes 19. oktober 2023.

– Det finnes jo noen populærvitenskapelige bøker om nordlys fra før, men de er kanskje litt utdaterte. Denne boka er skrevet for alle som er interessert i å lære om nordlys og vitenskap, forteller forfatteren.

Tenk om Veronica hadde hatt en slik bok da hun som liten jente satt utenfor familiehjemmet i Tønsberg på Østlandet og speidet etter nordlyset i feil retning!

– Det hendte de sa på nyhetene at Nordlyset kunne nå helt til Østlandet, men jeg så ingenting. Som barn så jeg ingenting.

Faren hennes, som var fra Nord-Norge, hadde fortalt om Nordlyset mange ganger, og da de besøkte familien hans i sommerferiene, fikk hun se flere reklameplakater med bilder av det flotte naturfenomenet. Alt hun selv fikk oppleve var midnattssol.

– Det var en forlokkende, uoppnåelig greie, husker hun.

Helt til hun ble gammel nok til å studere romfysikk og fikk mulighet til å reise på studietur til Andøya i 2018.

– Etter det har jeg sett nordlys flere ganger, blant annet på Svalbard, men den første opplevelsen var den aller største, både fordi det var usedvanlig flott nordlys den kvelden – men også fordi det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Selv om nordlyset Veronica observerte på Andøya i 2018 var svært vakkert, var det neppe korona hun fikk se. Kronen på nordlysverket oppstår nemlig bare når det er ekstra høy solaktivitet. Derfor er det mye større sjanse for at hun får oppleve den i 2023 eller 2024.

– Solaktiviteten, som er avgjørende for at vi ser nordlys på jorda, går i sykluser på cirka 11 år. Nå nærmer vi oss en ny topp, i 2024-25, før aktiviteten reduseres igjen og når bunnen etter 5,5 år, forklarer Veronica.

Men hva er egentlig nordlys, og hvorfor er det så fascinerende?

– Nordlyset er med på å avsløre en ellers usynlig fysikk i verdensrommet. Vi kan for eksempel ikke se jordas magnetfelt, men når nordlyset skinner, kan vi si mye om hvordan magnetfeltet faktisk fungerer. Det synes iallfall jeg er veldig spennende.

Så hva er det egentlig som skjer når nattehimmelen fylles av dansende neonfarger? Veronica beskriver det hele som «et vakkert atomkrasj».

 – Den korte og enkleste forklaringen er at sola hele tiden blåser ut bittesmå partikler, og når de partiklene treffer jordas atmosfære, så begynner atmosfæren å lyse, forklarer hun.

Du skjønner, atmosfæren er laget av gasser som igjen er laget av atomer, og når partiklene krasjer i atmosfæren, overføres energi til atomene. Atomene klarer ikke å holde på energien, så de sender den ut igjen i form av lys – og det er det lyset vi ser fra jorda.

– Alle atomene har sitt eget «fingeravtrykk» som påvirker hvilke farger de sender ut etter et slikt atomkrasj. Derfor vet vi at de ulike fargene i nordlyset stammer fra forskjellige gasser. Det gjør at vi også kan vite litt om hvilke gasser som sender ut nordlyset og hvor i atmosfæren de befinner seg. Vi vet for eksempel at nordlys i en viss høyde stammer fra oksygen, mens et annet kommer fra nitrogen, sier Veronica.

Da forlaget Cappelen Damm spurte Veronica om hun kunne tenke seg å skrive en bok om Nordlys i slutten av mars, svarte hun ja med en gang. Etterpå spurte de hvor lang tid hun trodde hun trengte.

– Jeg sa jeg ville ha den klar samme høst, for jeg syntes det ville være dumt å gi den ut om våren, og jeg hadde ikke tålmodighet til å vente til neste høst, forteller hun, og ler litt før hun fortsetter:

– Men jeg var nok litt overmodig. For det for første hadde jeg aldri skrevet en bok før, og for det andre visste jeg ikke at fra du leverer inn manuset, så skal det gjennom både språkvask og design.

Førsteutkastet måtte bli ferdig til juni 2023 til tross for at Veronica hadde fulltidsjobb ved ViteMeir-senteret i Kaupanger. Heldigvis fikk hun ta ut 26 prosent permisjon for å jobbe med boka.

– Dermed ble jeg støttemedlem på det lokale treningssenteret og fikk ikke prioritert noe annet enn jobb – bortsett fra at jeg giftet meg i slutten av april. Da hadde vi én ukes bryllupsreise da jeg ikke skrev noe som helst.

Det gikk bra. Boka ble ferdig i tide, og forlaget var fornøyd.

– Jeg hadde tenkt på å skrive bok helt siden jeg var liten, men så skled det alltid ut. Det har vært godt å ha et ytre press som tvang meg til å gjøre det – og så har det vært fint å ha en heiagjeng, sier Veronica.

Den såkalte Carrington-hendelsen i 1859 var tidenes kraftigste registrerte solstorm. Det gikk relativt bra den gangen – men hva vil skje på jorda dersom en tilsvarende solstorm skulle treffe atmosfæren i dag? Vi lever tross alt i et samfunn der vi har gjort oss nærmest avhengig av flere tusen satellitter som svever over hodene våre.

– De partiklene som skaper nordlys forstyrrer først og fremst radiosignaler, nærmere bestemt den typen som går mellom satellitter og mobiltelefonen din når du bruker GPS-tjenester, forklarer Veronica.

For folk flest betyr det lite i hverdagen. Hvis du prøver å finne veien til butikken, så klarer du sannsynligvis å se hvor den ligger selv om Google Maps er noen meter på avveie. Driver du derimot med oljeboring, er slike forstyrrelser mer problematiske.

– Det har også skjedd at satellitter i verdensrommet og trafostasjoner på jorda har gått i stykker på grunn av solstormer. Heldigvis følger forskere med på sola hele tiden, og hvis de ser at en solstorm nærmer seg, er det mulig å sette i gang tiltak for å beskytte teknologi i verdensrommet, blant annet ved å snu satellittene, forklarer fysikeren.

Plasmaartiklene fra solstormer kan også føre til ekstra strøm i strømledninger. Det at vi stort sett vet når en solstorm nærmer seg, gjør at vi kan skru ned strømmen i strømledningene i tide slik at vi unngår overbelastning.