Search icon

    På veien i havet til jordas indre

    Atlanterhavsveien på Nordmøre er kårets til en av verdens vakreste bilveier. Vi fikk oppleve den på sitt aller beste, og etterpå ble vi med inn i et fjell – til marmorgruven Bergtatt.

    Tekst og bilder: Josefine Spiro

     

    Skihopp. Det var muligens det eneste ordet passasjeren, som verken snakket engelsk eller tysk, fikk med seg av det guiden fortalte om Storeidsundbrua, på bussturen under en utflukt fra Kristiansund havn for noen år siden. I det de nærmet seg toppen av broen, som ganske riktig så ut som et skiphopp, økte sjåføren så vidt farten, og kvinnen begynte å skrike. Felicitas Kocer i Møre og Trøndelag Guideservice så på henne med humor i blikket og fortalte med alvorlig stemme at nå var det viktig at sjåføren gasset på, slik at de klarte å hoppe over til den andre siden.

    Det skulle hun ikke ha sagt.

    Kvinnen fikk panikk og skremte de andre passasjerene. Guiden var rask med å beklage og understreke at det hele var en spøk og at broen selvsagt fortsatte hele veien over til den andre siden av sundet.

    Noen år senere får vi historien ovenfor servert over høyttaleranlegget i en buss på vei mot nøyaktig den samme broen.

    – Til tross for at jeg unnskyldte meg, ble passasjeren sint, men det var nok verd det, for nå har jeg en god historie å fortelle, sier Felicitas.

    Og er det noe hun er flink til, så er det å fortelle historier.  Under denne utflukten med buss over havet på det som er kåret til en av verdens vakreste bilveier, lærer vi mye om byen Kristiansund, om næringslivet i regionen, krigshistorie fra området, og om landskapet vi suser forbi.

    Strekningen er en attraksjon i seg selv, og det er dessuten lagt inn et langt fotostopp ved Svevestien; en utsiktssti rundt Eldhusøya rett ved siden av den nevnte broen...

    Men vi er ikke bare på sightseeing. Neste og siste stopp med buss er inni en marmorgruve, og derfra går turen videre med flåte til jordens indre – på en 300 meter lang innsjø laget av rent og klart kildevann.

    Det fargerike lyset i vannet og de alveaktige musikktonene som gir gjenklang mellom fjellveggene gir en spesiell, trolsk stemning.  

    Stedet heter Bergtatt. En av de ansatte, Johan, forteller at gruvedriften ble startet av dagens eiere, familien Naas, allerede i 1938. Den gang gikk produksjonen hovedsakelig til papirindustrien i Norge og Sverige.

    Men marmor blir brukt i langt mer enn papir. I tillegg til kjente bruksområder som bygningsstein, interiør og skulpturer, finnes det marmor i alt fra plast og gummi til tannkrem og gjødsel.

    For noen år siden ble en del av fjellet åpnet for kultur og turisme.

    I hjertet av Bergtatt ligger det en konserthall med fantastisk akustikk. Vi kan bare forestille oss hvordan det er å lytte til levende musikk her. Det vi derimot kan gjøre er å bruke hallen som kinosal og serveringssted.

    Vi får se en film som forklarer gruvedriften, før vi setter oss til bords og får servert kjøttsuppe og kildevann på glass.

    Fra storsalen/konserthallen i Bergtatt.

    Helt til slutt får vi lov til å plukke med oss en marmorstein fra bakken.

    Det blir en fin suvenir å ta med hjem.

    Du kan lese mer om denne utflukten her.