"Hvor langt kan du se?"

Det er ikke hver dag en familie på åtte legger ut på en reise på tvers av hav og kontinenter. Men det var akkurat det familien Nichols fra Cleveland, Ohio, gjorde. Chris Nichols, kona Regina, deres tre barn, besteforeldrene Chris og Kathy, og onkel James pakket koffertene og la ut på et spennende familieeventyr.

Eventyret startet vest for norskekysten, på Island. Her stod de blant mektige vulkanske landskap, der dampen steg opp fra varme kilder, mens isbreene hvilte tungt over fjellene.

Snart skulle de reise videre til et land med en helt annen historie å fortelle.

Å stå der alt begynte

Plutselig sto de på akkurat det stedet der oldefaren til bestefar Chris ble døpt – Ulnes kirke i Valdres. Like i nærheten besøkte de også en vakker, gammel stavkirke.

Reisen fortsatte med tog fra Gol til Bergen, gjennom skoger, daler og fjell. Da de nærmet seg kysten, markerte fjorder og åpent hav begynnelsen på deres reise med Havila Kystruten.

En invitasjon til broen

Fra det øyeblikket barna – Chris, Andrew og Sophia – satte foten om bord, var de fulle av spørsmål. Nysgjerrigheten deres var næret av et nylig besøk til COSI-museet i Columbus, hvor en Titanic-utstilling hadde satt tankene i sving. Denne interessen gikk ikke ubemerket hen av mannskapet, noe som førte til en helt spesiell invitasjon til broen.

Med store, forventningsfulle øyne sto de utenfor heisen på dekk åtte. Da dørene til broen åpnet, var alt de kunne gjøre å ta inn synet foran seg.

Det tok ikke lang tid før Sophia var på plass i en av stolene med en kikkert i hånden. Mens hun speidet utover den 180-graders utsikten, lente broren Andrew seg frem og spurte:  «Hvor langt kan du se?»

En annerledes skoledag

Den eldste, 11 år gamle Chris, tok raskt rollen som gruppens ivrigste spørsmålsstiller.

Bestefar Chris kunne ikke annet enn å smile stolt. «Barna får hjemmeundervisning,» forklarte han, «så teknisk sett er de ikke på skolen akkurat nå…» Han smilte lurt. «Eller kanskje de er det – dette er læring.»

Og det hadde han rett i. Da navigasjonsoffiseren forklarte hvordan skipets batterisystem, styringsmekanismer og sikkerhetsrutiner fungerte, fulgte barna nøye med på hvert eneste ord. Spørsmålene kom raskt på rekke og rad.

Mannskapet smilte, tydelig imponert over det tankevekkende spørsmålet. Navigasjonsoffiseren tok frem en nødpeilesender og forklarte rolig hvordan den moderne teknologien sørger for trygghet, uansett hva som måtte skje.

UNO på broen – hvem skulle trodd det?

Rett før besøket på broen var over, hadde Chris Jr. et siste spørsmål han bare måtte få svar på:
«Spiller dere UNO her oppe?» spurte han med et lurt glis.

Familien og mannskapet lo godt. Navigasjonsoffiseren svarte med et glimt i øyet,
«Ja, faktisk»

Chris Jr. kikket overrasket rundt – tydeligvis er det ingen grenser for hvor UNO kan spilles.

Den store finalen

Som en høytidelig avslutning fikk barna æren av å blåse i skipshornet på Havila Capella. Den dype, rungende lyden fylte fjorden og skapte et øyeblikk de sent vil glemme.

Hver slutt er en ny begynnelse

Noen uker etter at de var tilbake i USA, fikk vi en hyggelig e-post fra familien Nichols:

«Vi storkoste oss på cruiset, og nå er Andrew helt bestemt på at han skal jobbe for Havila Kystruten. Han ba oss lage en konto på Duolingo så han kan lære seg norsk... I kveld var han veldig stolt av å ha fullført sin første leksjon i norsk, haha.»

En fin påminnelse om hvordan reiser kan vekke drømmer på de mest uventede måter!

En stor takk til familien Nichols for at vi fikk dele deres flotte historie, og til mannskapet om bord på Havila Capella for en hjertelig velkomst på broen.