Search icon

    Reisebrev:

    Familiegjenforening langs
    norskekysten

    Vår historie

    Fem lange år hadde gått siden sist vi besøkte slektningene våre i Norge, så da vi fikk muligheten til å reise på en rundtur (Bergen-Kirkenes-Bergen) med Havila Kystruten, bestemte vi oss for å gjøre det – sammen med syv norske familiemedlemmer!

    Havila Kystrutens skip er godt tilrettelagt for flergenerasjonsfamilier som vår. Vi er mellom 8 og 86 år gamle og hadde naturlig nok ulike interesser og preferanser. Et rolig cruise, med god tid til å finne tilbake til hverandre igjen var den perfekte løsningen. Dessuten trengte ingen å vaske opp, lage mat eller å organisere noe som helst!

    Andre fordeler? Splitter nye, usedvanlig stillegående og miljøvennlige skip, komfortable lugarer, utmerket service, deilig mat og minimalt med matsvinn. I tillegg gjorde Havila Kystrutens 34 anløpshavner det mulig for hvert enkelt familiemedlem å tilpasse seg f.eks. skole og arbeid fordi de kunne komme om bord på steder som passet dem og bli med på utvalgte strekninger av reisen.

    Før vi dro, hadde de færreste av oss sett Norge fra kystlinjen. Den er så lang, ble vi fortalt, at dersom den hadde vært strukket ut til én rett linje, så hadde distansen vært den samme som fra Oslo til Roma! Totalt seilte vi gjennom fire regioner, hver med sitt karakteristiske landskap, sin egen kultur og egne kulinariske tradisjoner.

    Eventyret begynner

    Etter at Havila Castor forlot Bergen, ble vi først møtt av barnebarnet vårt (34) og de tre sønnene hennes; tvilling-gutter på 8 og en storebror på 10. De kom om bord i den lille havnen Torvik på Nord-Vestlandet. Derfra var det under halvannen time til Ålesund, hvor vi tilbragte hele dagen. Guttene, som aldri hadde vært på et skip før, brukte under en time på å utforske hele skipet.

    Hva synes dere er det mest imponerende om bord, spurte vi.

    – Det er glassheiser i midten av skipet, fortalte tvillingene:

    – Man kan se alt derfra! Og sengene i lugaren vår er deilige.

    To gutter som ser ut av vinduet i lugaren

    Morgen i lugaren: Selv barn kan nyte en perfekt utsikt.

    Ettersom alle tre guttene fortsatt går på barneskolen, ble vi forbløffet over hvor flinke de var til å snakke engelsk – som norske barn lærer fra 2. klasse

    Kort tid senere, ble guttene med moren sin på en av Havila Kystrutens utflukter; en guidet fottur opp et fjell i nærheten; Sukkertoppen. For det eldste oldebarnet vårt på 10 år var dette dagens høydepunkt.

    – Fjellet er veldig bratt og 314 meter høyt – men vi kom oss opp og fikk en fantastisk utsikt, sa han stolt.

    Etter dette eventyret var det ikke så rart at guttene hadde god appetitt da de kom tilbake til skipet. Barnemenyen i restauranten var en stor hit.

    – Deilige burgere, sa en av tvillingene og gliste bredt etter å ha svelget ned dagens andre burger.

    – Jeg liker best de croissantene man dypper i sjokoladesaus, la broren til. – Synd at vi ikke har sånn mat hjemme.

    Storebroren forklarte den voldsomme appetitten i det han gikk løs på en pizza større enn fatet den lå på:

    – Vi er jo barn, så vi har ubegrenset med energi.

    Utforskning av kysten

    Etter hvert som vi fortsatte nordover, endret kystlandskapet seg, ofte på dramatisk vis. I begynnelsen var det lave fjell og små kystbyer og gårder med hvite hus og røde låver (en tradisjon som fortsatt er synlig i den nordlige delen av Midtvesten i USA, hvor skandinaviske innvandrere bosatte seg på 1800-tallet) som prydet landskapet, sammen med store flokker med sauer. Vi passerte også mange fjorder, inkludert den lille Trollfjorden og UNESCO-beskyttede Geirangerfjorden.

    Videre, etter å ha passert majestetiske snødekte fjell og de tårnhøye klippene på Lofoten, fylt med sjøfugler, ankom vi Tromsø, hvor barnebarnet vårt, Daniel, 32 år, ble med oss. Som profesjonell fotograf og spirende filmskaper var han midt i et nytt prosjekt og måtte jobbe om bord. Han ble glad for å oppdage flere stille områder på ulike dekk, utstyrt med stikkontakter og Wi-Fi. Han la også raskt merke til maten, ettersom han under sine mange opphold i USA hadde jobbet i flere restauranter.

    Det nordligste punktet

    Etter hvert som vi fortsatte mot Kirkenes, vår endelige destinasjon i nord (bare 8 kilometer fra den russiske grensen), dro mannen min, Joel, og jeg på en utflukt til Nordkapp, et bredt platå som strekker seg ut i Arktis, med en klippe på 307 meter som regnes som det nordligste punktet i Europa som kan nås med bil. Den panoramiske utsikten over himmel og hav var fantastisk… uforglemmelig.

    Leigh på Nordkapp

    Den ikoniske globusen på Nordkapp.

    Landskapsbilde på Nordkapp

    Nordkapp.

    Om bord, i tillegg til alle utfluktene, informerte Havila-teamet oss hver gang vi nærmet oss noe av interesse eller et arrangement, som da vi krysset polarsirkelen (som inkluderte en seremoni med en merkelig alv og isbiter). De tilbød også daglige informasjonsøkter om fremtidige reiser og historien til hvert område vi besøkte.

    Vi utforsket også ofte havnebyene for sightseeing og shopping hver gang Havila Castor la til kai for å ta om bord eller gå av passasjerer og last.

    Sermoni ved Polarsirkelen

    Her blir jeg døpt av den norrøne guden "Njord".

    Fra venstre: Hilde, 58, Daniel, 31, Leigh, 83, Joel, 86, og Lars, 55. Foto: Olav Breen.

    Familiebånd

    Familien vår delte hvert måltid sammen ved vårt reserverte bord og benyttet seg av treningsrommene, badstuene og jacuzzien. Noen av oss våknet midt på natten for å se midnattssolen, mens andre leste og koste seg i ettermiddagssolen når den skinte. Det var også rikelig med muligheter for personlige samtaler ansikt til ansikt – de typene samtaler som vanligvis ikke skjer under telefon- eller internettanrop – noe som skapte dypere, varige forbindelser som vi vet vil vare i mange år fremover.

    Mot slutten av reisen vår bestemte vi oss for å reservere et bord på Havila Castors eksklusive Hildring Fine Restaurant, som tilbyr to fem-retters gourmetmenyer under seilasen. Restauranten er mindre og adskilt fra hovedspisesalen, med gulv-til-tak-vinduer som gir oss en spektakulær utsikt over kystlinjen mens vi nyter en himmelsk fiskerett etter den andre.

    Hildring Fine Dining

    Hildring Fine Dining restaurant.

    «Dette er den beste torsken jeg noen gang har spist,» sa Daniel på et tidspunkt under festmåltidet, «så jeg velger å spise den med skje fordi teksturen er som smør.»

    Vi lo fortsatt av kommentaren hans da vi hørte et begeistret rop fra et nærliggende bord. «Se! Hvaler!»

    Og visst nok, en gruppe med nise stakk hodene opp av vannet, sprutet lykkelig, som om de opptrådte bare for oss. Det var eneste gangen vi så dem på hele turen. Det var et magisk øyeblikk: den perfekte avslutningen på vårt minnerike familiegjenforening på tvers av generasjoner.

    Takk, Havila Kystruten!