På oppdagelsesreise i Bodøs kystlandskap

– Vi nordmenn liker å bruke tid utendørs. Vi elsker å gå på turer, plukke bær, gå på ski og bare være ute.

Guide Katrine Herrera-Jonassen hos aktivitetsleverandøren Stella Polaris smiler bredt og lar blikket vandre fra den ene til den andre av de utenlandske turistene i halvsirkelen rundt henne. Vi står på en parkeringsplass like ved et populært turområde i Bodø og skal snart begi oss ut på en arktisk kystvandring langs hvite strender i et vakkert, dramatisk landskap. Utfluktdeltakerne, som er fra henholdsvis Sveits, USA, England og Norge, er fraktet hit med buss fra et Havila Kystruten-skip, Havila Pollux, som ligger til kai ved havneterminalen noen minutters kjøretur unna. 

Katrine fortsetter, litt spøkefullt:

– Dere skjønner, da Norge ble uavhengig i 1905, måtte vi finne noe særnorsk. Derfor ble de to kjente oppdagelsesreisende Fritjof Nansen og Roald Amundsen fremelsket som nasjonale helter og ideal for vår unge nasjon.

Det nordnorske kystlandskapet rundt oss er storslagent, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor nordmenn elsker naturen. Hvordan kan en ikke verdsette fjordene, fjellene, skogene, strendene og Arktis!

– Faktisk har vi en egen rettighet i Norge, Allemannsretten, som gir alle fri adgang til naturen. Det innebærer for eksempel at du ikke kan sette opp gjerde rundt eiendommen din med mindre det er snakk om din egen private hage. Du kan til og med telte hvor du vil så lenge du holder deg minst 150 meter unna nærmeste bolig elle hytte og du ikke blir værende i mer enn to døgn, forklarer Katrine.

Arven etter vikingene

Ved første øyekast er det ingenting bemerkelsesverdig ved det vi ser rundt oss, men vi befinner oss faktisk ved en vikinggravplass. En stein – eller kanskje det er en gravstøtte – stikker så vidt opp av jorden like ved stien.

– I dette området er det funnet 40 vikinggraver. Vanligvis ble vikingene begravet sammen med verdisakene sine, men her var det ingenting slikt, så disse gravene er nok blitt robbet, forteller Katrine.

Opplysningen om vikingene trigger nysgjerrigheten til samtlige av oss. Vi har alle hørt snakk om de voldelige norske vikingene som reiste rundt i verden med store «drageskip» og plyndret alt de kom over.

– De fleste av oss tenker nok på vikingene som et barbarisk folkeslag, men selv kalte de seg for sjøfarere og handelsmenn. De var også opptatt av renslighet og badet en gang i uken. Det norske ordet «lørdag» kommer av «laugardagr» og betyr «vaskedag», sier Katrine, og fortsetter:

– Og de hadde fine klær laget av ull eller lin som de farget med plantefarger de fant i naturen. Utenpå klærne hang de ofte verdisaker for å vise sin status.

Ikke alle som levde i denne historiske perioden var vikinger. Kun de som hadde vært på en oversjøisk reise – kalt «å dra i Viking» – ble vikinger.

– Det fantes noen kvinnelige vikinger, men de fleste kvinnene ble igjen i Norge og tok seg av gårdene, barna og de eldre, forteller Katrine.

Fra jakkelomma trekker hun frem et bilde av et vikingskip med dragehode i enden. Konstruksjonen er vakker, ingen tvil om det, men formen på båten hadde også en praktisk funksjon. Dersom den ble truffet av en stor bølge, ble vannet splittet på skipet, slik at det ikke havnet oppi den åpne båten. Skipene var også konstruert slik at de lå dypt i vannet og derfor lett kunne trekkes opp på strendene og ut av synet når vikingene ankom et nytt sted i nattens mulm og mørke. På den måten kunne de liste seg usett ut og angripe om morgenen.

En amerikaner stiller det spørsmålet mange av oss kanskje lurer på:

– Var vikingene først og fremst tyver, eller var de handelsfolk?

– Antagelig en god blanding – men de er nok mest kjent for plyndring, smiler Katrine.

Likevel var det nettopp vikingenes handel med næringslivet i Europa som skulle bli starten på kristningen av Norge.

– Nordmennene hadde sin egen religion, Norrøn mytologi, men da de reiste rundt ut i verden, opplevde de at europeerne bare ville handle med kristne. Derfor begynte etter hvert vikingene å si at de var kristne, og de tok med seg kristne verdier hjem til Norge, forteller Katrine.

Noe av det de vikingene handlet med var tørrfisk (tørket torsk), en nyttig matvare de selv hadde utviklet for å sikre seg livsnødvendige proteiner mens de var på reise. Tørrfisken ble laget ved å fjerne innmaten og hodet. Deretter ble fisken hengt ut til tørk. Da det først var gjort, kunne fisken lagres i årevis. Når den skulle spises, ble den lagt i vann og fikk svelle til sin opprinnelige størrelse.

Tørrfisk er fremdeles en stor og viktig eksportvare for Norge. Det samme gjelder klippfisk som er produsert på nesten samme måte, men istedenfor å henges opp, blir klippfisken saltet og tørket på berg.

De med profesjonelle kameraer blir revet med da vi vandrer over sanden og blir nødt til å springe etter resten av gruppa da vi kommer inn på den smale kyststien igjen. Vi får plass til to i bredden, men må hoppe til siden da en hest dukker opp bak oss og skal forbi.