Familieferien
Å samle 11 familiemedlemmer fordelt på tre generasjoner, fra to ulike land, og samtidig sørge for at alle er underholdt i en hel uke er lettere sagt enn gjort. Denne gjengen fant den ultimate løsningen.
– Det er ikke slik at hele familien er samlet til enhver tid, for vi har ulike interesser. Men så, når alle har gjort det vi har lyst til å oppleve i løpet av dagen, så samles vi her på skipet igjen.
Alessia (22) fra Italia husker ikke om det var hun eller kusina, Franziska (23) fra Tyskland, som oppdaget Havila Kystruten først. Alt de husker er at de, sammen med mødrene sine, møttes til utallige videosamtaler via internett før avgjørelsen om destinasjon og reisemåte endelig ble tatt.
Oppgaven de hadde tatt på seg var langt ifra enkel: Ikke bare skulle de samle 11 mennesker på samme sted; de måtte også sørge for noe som passet for alle – fra yngstejenta Paola på 15, til bestefar Rocco på 84.
– Men til syvende og sist ledet alle undersøkelsene våre oss tilbake til Havila Kystruten, forteller Alessia.
Kusiner: Franziska (23) fra Tyskland og Alessia (22) fra Italia.
Jeg treffer Alessia og Franziska i loungen på dekk ni om bord Havila Capella. Det er her de pleier å samles med storfamilien når dagene er omme. Da spiller de oftest kort.
– Eller, jeg spiller ikke kort selv, men jeg er med i loungen likevel, for samtalene og samværet sin skyld, sier Alessia.
Andre faste samlingspunkt er rundt middagsbordene i restauranten – familien er så mange at de er fordelt på to rundbord – og i de utendørs boblebadene på dekk åtte.
– For meg er noe av beste ved å reise på denne måten at vi kan tilbringe kvalitetstid sammen med hele familien, sier Alessia.
Det var et forslag fra jentene sine besteforeldre. I september er det 55 år siden Chiara (80) og Rocco (84) fra kystbyen Pescara i Sør-Italia giftet seg. Siden den gang har de bokstavelig talt reist verden rundt. De har besøkt hvert eneste kontinent, og de har sett mer enn de fleste. Men blant de mange destinasjonene ekteparet fikk oppleve, var det ett land som utmerket seg: Norge.
Chiara og Rocco, som elsker vakker natur og dessuten har en forkjærlighet for landskapsfotografering, lengtet tilbake til idylliske landet i nord, og nå – 40 år etter at de opplevde det første gang – er de tilbake med storfamilien, takket være de yngre kvinnenes iherdige innsats for å finne noe som passet.
Dette er ikke første gang familien har lagt ut på en reise med alle elleve.
– Men det er første gang vi gjør det som unge voksne, sier Alessia, og sikter naturlig nok til sin egen generasjon, med søskenbarn i både Tyskland og Italia.
Da jeg snakker med jentene, har de vært på farten i nesten en uke, og de har deltatt på flere ulike utflukter. Jeg lurer på hvor viktig disse opplevelsene utenfor selve skipet har vært for valget av reisemål. Alessia drar på det.
– Utsikten fra skipet er så slående at den i seg selv er grunn nok til å reise med dette skipet. For eksempel seilte vi gjennom en trang fjord en natt (Trollfjorden), og det var så vakkert!
– Det tror jeg ikke vi kunne ha gjort med et større skip. Når det er sagt, så tror jeg vi trenger utfluktene i tillegg fordi de sørger for moro for alle aldersgrupper.
Alessias personlige høydepunkt var da hun fikk være med på RIB-safari fra Bodø til verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen. På turen fikk hun – og de sju andre familiemedlemmene som også var med – dessuten se en havørn-familie på kloss hold, og de fikk se og lære om det spennende klimaet og geologien i området.
– Det var kjempegøy. Og så likte jeg godt utflukten vi hadde til Lofoten («Møt lofotværingen») på grunn av den spektakulære naturen og utsikten, sier Alessia.
Franziska smiler:
– RIB-safarien var helt nydelig!
– Jeg likte også godt den første utflukten vi hadde – en lang busstur fra Geiranger til Molde – for da gjorde vi en mengde stopp undervegs og fikk se mange ulike naturtyper. Men jeg tror dagens utflukt, der jeg fikk kjøre ATV på Nordkapp-platået, er det morsomste jeg har gjort, for jeg liker litt action, fortsetter Franziska.
Litt action kan en også bli utsatt for om bord.
– Jeg tok en is-dusj, ler Alessia.
– Å? Fant du også isbiter i trusa etterpå, spør jeg og tenker med skrekkblandet fryd tilbake på øyeblikket da vikingkarakteren Njord «døpte meg» med en dusj av isbiter på dekk åtte etter at vi passerte Polarsirkelen.
– Ja, og etterpå var de over hele lugargulvet mitt også! Men det er veldig gøy å ha gjort det, svarer Alessia.
Samme ettermiddag svømte hun til og med i sjøen.
– Det er jo galskap, smiler kusina.
– Haha, ja. Jeg er ikke vant til så kaldt vann, men det var bare bra for meg.
.jpg)
Når en engasjerer barnebarn i 20-årene til å saumfare nettet etter beste reisevei og framkomstmiddel, er det ikke unaturlig at resultatet blir annerledes enn om det kun var opp til «de godt voksne». Jentene er nemlig svært miljøbevisste, og det å kunne velge det mest miljøvennlige alternativet for reisen langs norskekysten var viktig for dem.
– Personlig er jeg også ganske opptatt av interiør, forteller Franziska.
Men det var også andre krav som skulle innfris.
– Norge er ikke for varmt, som hadde vært problematisk for besteforeldrene våre, og så trengte vi et sted med et godt helsesystem, sier Alessia.
Noe annet Fraziska, Alessia og mødrene deres passet på å undersøke i forkant av bestillingen var matkonseptet om bord.
– Vi er en veldig matglad familie, og bestemor er en fantastisk kokk. Derfor skal det litt til å nå opp til den standarden vi forventer, forteller jentene.
Familien ble ikke skuffet.
– Noe av det første vi kommenterte om bord var den fantastiske matkvaliteten. Det er så bra at vi får servert lokalmat og at det står på menyene hvor det vi spiser kommer fra. Dessuten liker vi at menyene forandrer seg ut ifra hvor vi befinner oss på ruten, sier Alessia, og fortsetter:
– Jeg har dessuten en «spesialmeny» ettersom jeg er vegetarianer. Det var fint å oppdage at jeg har mange valgmuligheter selv om jeg ikke spiser kjøtt eller fisk.
– Og så elsker jeg konseptet med at vi ikke kaster mat, skyter Franziska inn; – Når vi vet at det er slik det gjøres om bord, blir vi også mer bevisste på hva og hvordan vi spiser. Vi bestiller ikke mer enn vi tror vi orker, og vi prøver å spise opp alt vi får servert.
– Jeg liker godt den personlige tonen med mannskapet om bord. Det føles nesten som å ha kommet til en stor familie, sier Franziska.
Hun setter for eksempel pris på at de stort sett møter den samme kelneren til hvert måltid.
– Vi er på en måte blitt venn med kelneren vår, sier hun.
Jeg ser på klokka. Vi har nøyaktig ti minutter på oss til å få knipset et par bilder før Havila Capella anløper neste havn og vi skal ut på en ny utflukt. Jeg rekker å spørre jentene om hva de vil fortelle vennene sine om reisen i Norge.
– Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt en fantastisk opplevelse. Jeg synes det å reise med familien er den mest avslappende måten å feriere på, for da kan jeg være meg selv fullt ut. Når du reiser med venner eller andre som du ikke kjenner like godt, så føler du kanskje at du må tilpasse deg mer, sier Franziska.
Alessia nikker samtykkende. Denne generasjonsreisen med familien har skapt minner for livet, og den er noe de kommer til å snakke om i lang, lang tid.
– Dersom en har råd og mulighet til det, vil jeg definitivt anbefale denne reisen med Havila Kystruten, sier Franziska.
Heldigvis er hun ikke alene om å gjøre nettopp det.