Et vår- og vintereventyr
Fjordcruise til Geiranger
– Hele Ålesund brant ned.
Nicole, en av guidene på denne utflukten, står på kaia med ryggen til Ålesund sentrum og forteller. Vi skal snart gå og om bord i en fjordcruiser som skal ta oss med til Geiranger, men først skal vi gå gjennom byen. Til tross for en litt kjølig vind, varmer solen godt her vi står på kaia og ser utover den vakre byen.
– Hendelsen blir omtalt som den store bybrannen i 1904, fortsetter Nicole. – Husene som sto her tidligere var alle bygget av tre og gikk derfor tapt i flammene.
Vi ser det for oss. Flammene som tar over hele byen, røyk som brer seg utover. Det er nesten en lettelse når hun begynner å fortelle om hvordan byen ble bygget opp igjen.
– Byen ble gjenoppreist i den samme vakre stilen, så alt passer sammen.
Vi ser den når vi går gjennom byen i dag – Jugendstilen. Brosteinsgatene er en attraksjon i seg selv, og mens vi spaserer de ti minuttene fra skipet til kaia der fjordcruiseren ligger, lar vi blikket gli over de vakre steinbygningene rundt oss og betrakter de unike detaljene som gjør stilen så spesiell.
Den hvite og blå fjordcruiseren, som opereres av «Fjord Rangers» fra Fjordsenteret i Geiranger venter på oss ved kaia. Om bord forteller en annen guide, Kenneth, at båten vi sitter i vil forbys å seile inn i Geirangerfjorden fra 2026 ettersom det da vil bli stilt krav om at alle båter og cruiseskip som besøker verdensarvfjorder må gjøre det helt utslippsfritt. Kravet om elektrisk drift av båter er et forsøk på å beskytte det sårbare dyrelivet og bevare naturen.
Havila Kystrutens fire kystruteskip kan allerede seile opptil fire timer på ren elektrisitet – helt lydløst. Det er imponerende å tenke på hvor langt teknologien har kommet.
Etter hvert som vi seiler innover i fjorden og forbi mange småbygder, ser fjellene ut til å bli bare høyere og høyere. Vi er mye ute på dekk for å ta inn det vakre synet rundt oss.
En bygd, litt større enn de andre vi har passert, dukker opp på høyre side av båten. Ved første øyekast skiller den seg ikke særlig ut, men Nicole oppfordrer oss til gå ut på dekk for å få bedre utsikt.
Det norske flagget danser i vinden bakerst i båten.
Ute venter Kenneth på oss for å fortelle: Bygda markerer at vi nå har ankommet kommunen som Geiranger tilhører, nemlig Stranda. Stranda er også navnet på bygda som er kjent for flere ting, som for eksempel Strandafjellet, hvor man kan ta gondol helt opp til toppen, noe som gir en magisk utsikt over hele fjorden.
I Stranda blir det også produsert to kjente norske merkevarer. Den ene er Strandaskinka. Bygda har et eget «skinkerådhus», der de produserer både serranoskinke, mår og mye mer.
Den andre er frossenpizzaen Grandiosa! Kenneth forteller at Grandiosa er Norges mest solgte pizza og at den er til salgs i nesten alle dagligvarebutikker i hele landet.
Fjellene omslutter oss på alle kanter. Inne i båten får vi servert tre forskjellige wraps, alle med forskjellig, men like godt innhold. Ingenting smaker bedre enn mat akkompagnert av god utsikt! Til måltidet får vi høre historier om steiner i fjellet og gruvedriften som har vært i området.
Vi merker at båføreren sakker farten, men vi kan enda ikke se Geiranger. Det vi derimot kan se er er en praktfull foss; «Friaren». På den andre siden av fjorden renner «De syv søstre» nedover fjellsidene. Navnet har fossefallene fått fordi de på avstand minner om håret til syv kvinner. Fossene er dannet av Knivsflåelvane, som ligger lengst inne i Geirangerfjorden. Det er ikke så mye vann i dem enda, men i Friaren, som er formet omtrent som en flaske, er det mye kraft.
Sagnet om «Friaren» og «De syv søstre» er en historie om hvordan frieren gikk til hver av søstrene for å be om deres hånd i ekteskapet, men ingen av søstrene ville gifte seg. Friaren fikk nei gang på gang, så han endte opp ulykkelig og skal derfor ha «slått seg på flasken».
Da båten ligger helt stille ved siden av Friaren, går et par av oss ut på det nederste dekket. Derifra kan vi ta bilder av fossen, selfier og gruppebilder. Det blir rett og sett en dugnad med å ta bilder av hverandre, slik at alle kan få et fysisk minne med den vakre naturen og historien bak fossen.
Etter et par timer om bord i fjordcruiseren kommer Geiranger til syne i det fjerne. Lufta er varm, og det fine vårværet gjør ankomsten ved brygga i sentrum til en magisk opplevelse. I Geiranger er det mange høydepunkt. Første stopp er på utsiktspunktet med den fantastiske utsikten over bygda.
Herfra kan vi se utover hele Geiranger. Fjorden og fjellene utgjør bakteppet, mens kaia, bolighusene og hotellet ligger i forgrunnen som et idyllisk maleri. Et absolutt anbefalt stopp for en fotoseanse!
Deretter tar turen videre til Norsk Fjordsenter, som er et formidlingssenter for verdensarven i Geiranger. Formålet til senteret er å vise frem den flotte naturen og de gamle historiene fra bygda. Geiranger er det eneste stedet i landet som står på den prestisjetunge verdensarvlista til UNESCO, og det er kun på grunn av den vakre naturen.
På fjordsenteret har de blant annet en kinosal som viser et nydelig bilde-slideshow av Geiranger i både sommer- og vinterdrakt. Hver årstid har sin egen sjarm. Fjordsenteret har også et eget museum med fokus på Geirangers tradisjoner og spesielle natur.
Returen til kaia går via en konstruert «trappevei» langs hele elva nedover Geiranger. Herfra får vi se elva og de kraftige fossene på nært hold, og «power» er et ord som går igjen blant utfluktsdeltakerne.
Vi forlater Geiranger på fjordcruiseren, med en nydelig kanelbolle i hånda, mens vi prøver oss på en kviss om alt vi har opplevd på turen. Vi har fått mange sterke inntrykk og fine minner å ta med videre på vår reise langs Norskekysten.
Du kan lese mer om utflukten «Vintercruise til verdensarven Geiranger» her.