EN TROLL-HISTORIE

Vi går i land midt i Norge. Bokstavelig talt. Kystbyen Brønnøysund, med sine rundt 5000 innbyggere, ligger omtrent like langt fra Lindesnes i sør som fra Nordkapp i nord. Nettopp derfor er det at den lille byen i Nordland fylke, som kan feire 100-årsjubileum i 2023, huser regionens største arbeidsplass: Brønnøysundregistrene. De som jobber der sitter på hele 18 forskjellige statlige elektroniske registre, og har dermed masse viktige opplysninger om alle slags norske virksomheter.

Men det er ikke her i byen vi skal tilbringe ettermiddagen. En lokal guide, Kristian, som opprinnelig kommer fra Tyskland, men som har bodd i Norge i to år og snakker tre språk flytende, møter oss på kaia. Sammen stiger vi inn i en turbuss og kjører gjennom byens eneste rundkjøring, før vi fortsetter over en 550 meter lang bro med totalt 20 spenn. Broen ble bygget så sent som i 1979. Den er forresten så høy at Havila Castor lett kan passere under den, noe hun også kommer til å gjøre når vi seiler videre i kveld.

Øya Torget fremstår som øde, og det stemmer nesten.

– Om dere ser hus her, er det stort sett rester etter gamledager. De blir brukt som sommerhus og hytter, informerer Kristian.

De som bodde her før i tiden – og da snakker vi om en periode som varte i hundrevis av år –  livnærte seg som fiskebønder. Mennene var ansvarlige for fisket.

– Om vinteren reiste de ut i små trebåter for å delta på det årlige Lofotfiske. I april eller mai kom de som overlevde tilbake for å hjelpe til på gårdene. I mellomtiden var det kvinnene som tok seg av alt: Dyrene, gårdsarbeidet, barna og de eldre. Folk levde av det de fikk fra naturen og havet, forteller guiden.

Fiskerbøndene fortsatte dette levesettet på Torget helt til langt ut på 1900-tallet, for den industrielle revolusjonen kom senere hit enn til resten av Europa.

– For eksempel var det vanskelig å få innlagt vann ute på øyene, sier Kristian.

Så er vi der, ved foten av fjellet med det karakteristiske hullet tvers igjennom.

Historiene om denne spesielle granittkuppelen er både mange og fantasifulle. Det mest kjente sagnet om opprinnelsen til fjellformasjonen er kanskje det om det voldelige trollet «Hestmannen» og hans sjalu kjærlighet for trolljenta «Lekamøya» som rømte fra ham. Den kommer vi snart tilbake til.

Før vi finner setene våre i bussen, får vi servert hver vår Kvikk Lunsj på parkeringsplassen.

Historien om Torghatten

På vei tilbake til skipet forteller Kristian oss at han kjenner til to versjoner av historien bak hullet i fjellet.

– I den ene må vi tilbake i tid, til den gang da Norges kyst var full av troll, begynner han.

Det var en gang en trollkonge som hadde åtte viltre døtre. Han var streng og nektet dem å gå ut, men en gang snek de seg likevel av gårde til en strand på øya Landegode nær Bodø. Der danset og badet de i måneskinnet.

Den gode atmosfæren rundt søstrene ble fraktet nordover med bølgene, og sanset av den ville trollprinsen Hestmannen. Han var en god jakter, men ikke fullt så heldig med kjærligheten. Hestmannen fikk se søstrene, og ble straks stormforelsket i den eldste av dem, Lekamøya; hun som hadde ansvar for å passe på de syv andre. Han bestemte seg for å røve henne samme natt.

Trollprinsen tok på seg rustning og jaktutstyr, og la i vei på med hesten sin i et voldsomt midnattsritt – men han ble oppdaget av søstrene som la på sprang.

De syv søstre ble utmattet og måtte gi opp, så de kastet seg ned på øya Alstein mens den eldste flyktet videre. I det røveren nærmet seg Polarsirkelen, gjorde hun et kjempehopp over Velfjord til Brønnøy, og var i ferd med å komme seg unna. Da ble Hestmannen rasende sint og bestemte seg for at han heller ville se henne død enn å la henne gå fri, så han spente buen sin.

Omkring satt de andre trollene og fulgte med i spenning. Ett av dem var kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund – Skarsfjellgubben – som iakttok det som foregikk under hattebremmen sin.  Da han så hva Hestmannen var i ferd med å gjøre, kastet han hatten sin i veien for prinsen akkurat i det pilen hans suste mot Lekmøya. Pilen gjennomboret hatten som datt ned på Torget sør for Brønnøysund.

Lekmøya gjorde nok et kjempesprang og landet på øya Leka. Der snublet hun og mistet spannet med møssmør som hun bar med seg. Smøret rant utover fjellene på nordvest-siden av Leka (som er grunnen til den gule fargen på disse fjellene).

Lekmøya greide å komme seg til sørspissen av Leka før de første solstrålene trengte seg fram, men som alle nordmenn vet, tålte ikke troll sol. Dermed ble både trollene og alt de eide forvandlet til stein.