Search icon

    Overraskende sterk solaktivitet

    – mer nordlys i vente!

    Bilde tatt fra dekk på Havila Castor. Foto: Kari Moe Sundli

    Ifølge NASA øker solaktiviteten og vil fortsette å gjøre det til den når toppnivåer i 2025. Dette lover godt for nordlyset.

    Da Galileo Galilei rettet sitt teleskop mot verdensrommet tidlig på 1600-tallet, oppdaget han noen mørke flekker på solen. Disse mørke områdene kalles "solflekker", og de er mørke fordi de er nesten 2 000 grader kaldere enn gassene rundt, som styres av et svært sterkt magnetfelt.

    Antallet solflekker – og dermed solens aktivitetsnivå – varierer kraftig.

    "Solflekkaktivitet går i sykluser på gjennomsnittlig 11 år", sier Anne Bruvold, fast astronom ved Vitensenteret i Nord-Norge i Tromsø.

    Den nåværende solsyklusen, som er den 25. i rekken siden målingene startet i 1755, begynte i desember 2019. Da var solflekkaktiviteten lav, men ifølge NASA har nivået økt raskt og er allerede mye høyere enn forutsett.

    I et blogginnlegg fra NASA kan vi lese:

    "Solare hendelser vil fortsette å øke etter hvert som vi nærmer oss solmaksimum i 2025, og våre liv og teknologi på jorden, samt satellitter og astronauter i rommet, vil bli påvirket".

    Dette er ikke spesielt positivt for satellittene, ettersom kraftige solstormer kan skade dem, men for alle som setter pris på nordlyset, er dette svært gode nyheter.

    Nordlys er forårsaket av solvinden

    "Nordlyset oppstår når elektrisk ladede partikler fra solen slynges ut og kolliderer med jordens atmosfære. Vi kaller dette for solvind", forklarer Anne Bruvold.

    Anne Bruvold ved vitensenteret i Tromsø

    Anne Bruvold ved Vitensenteret i Tromsø.

    Jo mer aktiv solen er, desto flere partikler kastes ut i jordens atmosfære, og desto mer nordlys får vi.

    "Når de elektrisk ladede partiklene fra solen treffer partiklene i jordens magnetfelt, avledes de og strømmer ned mot jorden, der de møter atmosfæren i to ovaler – én rundt hver av de magnetiske polene. Der solvinden treffer jordens atmosfære, sendes det ut lys i bestemte farger. Styrken på lyset bestemmes av hvor kraftig solvinden er", forklarer Bruvold.

    Mens skipet legger til kai i Tromsø på Havila Kystrutens nordgående reise, kan du besøke Vitensenteret og Nordlysplanetariet.

    Nordlyset kommer i flere farger

    Som astronom ved Vitensenteret, bosatt i Tromsø, er Bruvold godt vant med nordlys, og det er ikke slik at hun løper ut hver gang de naturlige neonfargene dukker opp på nattehimmelen.

    "Men å se himmelen fylt med nordlys når det er mye aktivitet, er utrolig. Det jeg liker aller best, er når jeg ser en rosa-lilla farge helt nederst, under alt det grønne. Dette skjer bare når nordlyset er veldig sterkt," sier Bruvold.

    "En gang så jeg til og med rødt nordlys, noe som er sjeldent å få øye på."

    Fargene vi ser på nattehimmelen bestemmes av hvilke typer gasser solvinden kolliderer med i jordens atmosfære. Med litt flaks kan du av og til få se gult, blått eller lilla nordlys.

    Nordlys-garanti

    Ønsker du å oppleve nordlyset fra et av Havila Kystrutens nye kystruteskip denne høsten eller vinteren? Fra 1. oktober til 31. mars lover vi at du vil få se nordlyset på rundturen Bergen-Kirkenes-Bergen. Det betyr at dersom det spektakulære grønne lyset ikke danser over nattehimmelen i løpet av din rundreise innenfor denne perioden, vil du få en ny seks- eller syvdagers reise fra Bergen til Kirkenes (nordgående) eller motsatt (sørgående) helt gratis.

    Les mer

    Ansatt i Havila Kystruten som ser på nordlyset

    Fra 1. oktober til 31. mars lover vi at du vil få se nordlyset på rundturen Bergen-Kirkenes-Bergen. Foto: @mitnor (Mireille)

    Bilde: Kristoffer Nærø Ytterland